av Studerer vi Skriften blir det ganske klart at Guds opprinnelige menighet var den so ble etablert i Edens hage. Adam og Eva var Guds folk, utpekt til å ha brudens rolle. Etter at de syndet jobbet Gud for å reise opp en ny menighet, denne gangen gjennom Abraham, Isak og Jakobs arv, altså Israel. Jødene som vandret gjennom ødemarken kalles i septuagintaoversettelsen «ekklesia», altså de som er kalt ut. Israel ble gitt en unik rolle som lys til verdens nasjoner. Det var gjennom sin egen forvandling de kunne innta rollen som utsendt vitne, eller misjonær, for resten av verden. Når de vek bort fra Gud og Hans veier mistet de også sin autoritet.
Når vi så får introdusert samme tanke om ekklesia av Jesus, så har han koblet dette med den himmelske realitet, altså en gjenopprettelse av Guds evige hensikter. Ekklesia er Jesu legeme på jord, det er Hans brud som gjøres klar for livet sammen med sin ektemann. Ekklesia er ikke et fluktlegeme. Det er et legeme som skal innta jorden på ny. Vi kan se denne forståelsen fra Israels liv, fra Davids mange bønner i Salmene og fra det Jesus og apostlene sa. Det evige løftet fra Gud er også at alt skal bli gjort nytt.
I sin villfarelse er mennesket raske til å fange uttrykk i institusjonell tenking. Da kommer disse uttrykkene under en form som fanger det. Dette har skjedd med vår forståelse av menigheten. Mennesker møttes sammen og vi kalte det kirke i den forståelse at dette er menighetens uttrykk. Det finnes ikke noe skriftlig grunnlag for å snevre menighetens uttrykk inn så mye. Guds legeme på jord er den evige Guds planting av sine evige hensikter. Gjennom dette legemet skal nasjonene disippelgjøres. Urettferdighet skal drives ut og Gud skal råde gjennom rett og rettferd.
Når vi i disse tider opplever at formen vi har kalt kirke rystes, så er det for at vi skal få frihet til å gjenopprette den sanne forståelsen av menigheten. Det er en surdeig som skal gjennomsyre hele samfunnet. Lengt ikke tilbake til institusjonsuttrykket, men lengt etter det levende legemet som går forut for alle samfunnsuttrykk. Vi er kalt ut av mørket inn i lyset. Dermed er vi satt som et lys for nasjonene.
Må menigheten gjenoppvekkes i denne tiden. La jubelåret skje i sin fylde. Blås i hornet og vekk opp Guds folk til å innta sine plasser.
