av Gjennom mange år har vi lært oss til å se historiens gang noe forutsigbart. En har alternativer og gjennom beslutninger krystalliseres ett. Når vi leser profeten Jesaja ser vi at Gud til tider er stille og lar mennesker drive på. Stillhet betyr ikke inaktivitet. Likefullt aner vi at noe er i ferd med å endres når Gud sier «Jeg har tidd fra eldgammel tid. Jeg talte ikke, jeg holdt meg tilbake. Nå vil jeg skrike som en fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.» (Jes 42:14)
Her er det ikke snakk om å fortsette på gamle spor. Vi aner noe nærmest revolusjonært i det som uttrykkes. Ser vi oss rundt og gjør opp status på verdens situasjon er det indikasjoner på at noe slikt er i ferd med å skje.
Ser vi både på den grunnleggende trossituasjonen i nasjonene og det politiske symptomuttrykket, er det grunn til å tro at noe er på ferde. Mange kulturer er nær punktet hvor ting virker mer eller mindre uhelbredelige, håpløse med andre ord. Samtidig ser vi en gjenpart som står opp for Gud, selv om den er liten. Det som skjer i denne polariseringen er at noe åndelig rent skapes, noe Gud kan virke gjennom. Vi må dermed forvente at Gud vil gjøre store ting gjennom en fullstendig overgitt gjenpart som også er i enighet med Skriften. Er Gud herre, så er også Skriften herre. En kan ikke lyde bare den ene.
Norge har mistet fotfestet fordi så mange har forkastet sannheten. Vi er utrolig svake som nasjon og svekkes stadig på mange områder, fra utdanning, til helsevesen, forretningsliv, justis og myndighet. Samtidig modnes den trofaste gjenpart og gjøres klar til Guds inngripen.
Det vil komme politiske jordskjelv i Norge. Når bønnefolket får åpnet øynene for hva Skriften sier, vil de engasjere seg inn mot samfunnsområdene. La oss ikke se mørkt på situasjonen, men be om at Guds vilje skal skje. Det er ikke tid for mismot, men for å løfte blikket og vende ørene til himmelens Gud.
Så er spørsmålet om du er en av disse som hører til gjenparten. Underlige ting skal skje. Er du klar?
