av Bitterhet er noe som får tak i et menneskes indre. Når den får næring vil en sakte men sikkert bli spist opp fra innsiden. Bitterhet vil farge alt en gjør, ser og hører. Livet vil til sist smake bittert og føre til død og ødeleggelse.
Bitterhet handler om en dyp uenighet med tingenes tilstand eller en situasjon. Det handler også om å være uvillig til å ta ansvar for sin egen respons, selv om det skulle være noe dypt urettferdig som skjer. Når livets gang fører til bitterhet i vår egen sjel, er det fordi vi ikke er i stand til å løfte oss over omstendighetene. Vi blir fanget av dem og til slutt gjort til slave. Dermed vil enhver ny omstendighet kunne føre til mer av det samme.
Bitterhet som vokser frem, blir til tankemønstre som former responsene våre. Noen blir så oppslukt av det at de ikke makter å se noe annet, selv sitt eget mørke.
Det finnes likevel et håp. Gjennom ansvarstakelse, tilgivelse og forløsning kan vi starte en gjenopprettelse. Ofte er det håpløshet som fører til den bitre responsen. Når vi ikke har noen utsikt kan vi lett bli fanget av en situasjon. Den som får håp i sitt indre kan reise seg og løfte blikket over og forbi omstendighetene.
Fordi bitterhet er så dypt personlig og gjennomtrengende er den sanne forløsningen kun mulig ved en overnaturlig inngripen. Det handler om mennesker som er døde i sitt åndsliv. Død fører som kjent til mer død. Skapelsens Gud har gjort en vei til frigjørelse. Når vi overgir oss selv og det som kalles synd, til Guds Sønn, Jesus Kristus, så vil han bryte disse lenkene og sette oss fri.
Denne frigjørelsen, som kalles frelse, setter oss i stand til å nære liv og håp i vårt indre. Da kan vi leve i tilgivelse og ikke lenger komme under omstendighetene.
Bitterhet dreper relasjoner og gjør oss til mistenksomme mennesker. Vi skiller oss fra samfunnet og skaper ødeleggelse. Når Jesus får satt oss fri får vi et nytt perspektiv og med vår vekst kommer det også helbredelse av relasjoner.
La oss kaste av oss denne synden og søke sann frihet!
