av Historisk er ikke myndigheten en institusjon som er uavhengig av folket. Det var behovet for lov og orden som lå foran ordningen. Utøvelse av myndighet hvor en potensielt kan bruke makt må være underlagt enorm grad av tilregnelighet og mulighet for tilbakemelding når det trengs. Dersom borgerne fratas muligheten til å holde makthavere tilregnelige er det svært lett at de tre områdene som forvaltes, lovgivning, utøvelse og rettsvesen får et liv på egen hånd, hvor de ender opp med å gjøre slaver av folket. Når dette skjer har en mistet nasjonen.
Vi har gått i en felle og trodd at nasjoner primært er økonomiske enheter, hvor suksess og framgang måles i en nasjonal valuta og sammenligning av konkurransenevne. De fleste vil nok si seg enige i mantraet «tid er penger». Stopp og tenk gjennom dette. Hva er det egentlig som er viktig i livet? Hva bør vi egentlig bruke vår tid til? Kan sann verdiskapning og framgang virkelig måles i penger?
Hva er den egentlige meningen med livet? Når vi ser rundt oss forstår vi at det å være samfunn er så mye mer en å produsere og skape monetær verdi. Å ha et norsk oljefond som har passert 10.000 milliarder kroner vil vise seg å være verdiløst den dagen det forvaltes av mennesker som mangler karakter og visdom.
Hva er det som virkelig sikrer kvaliteten i vår nasjon? Vi har utviklet oss, sammen med mange nasjoner i Europa, fra fattigdom til velstand. Historikere vil erkjenne at det var noe i menneskers indre som ble forandret. Det var ikke bare noe evolusjonært som skjedde. Det var introduksjonen av paradigmet som beskriver livets sanne hensikt og ga en løsning på det ødeleggende problemet, umoral, grådighet, urettferdighet og håpløshet. Evangeliet om Guds rike er den forløsende faktoren som har bragt håp og helbredelse til våre nasjoner, også Norge. Dette riket er et rike som vokser i menneskets indre. Det kan ikke regjere ved bruk av makt, men vinner når mennesker blir satt fri til å vandre i sannhet. Guds rike er et relasjonelt rike som bygger samfunn tuftet på de store budene, kjærlighet til Gud, seg selv og sin neste. I konsekvens kommer også forvaltningen av skaperverket i en lokal og relasjonell kontekst.
Guds rike handler om å verdsette mennesker, familier, lokalsamfunn og det nasjonale uttrykket. Der kan alle leve i sitt kall, finne sit potensiale og være en velsignelse for andre. Når ytre regulering, maktbruk og store institusjoner får innpass, forsvinner individets frihet og muligheter. Da taes også insentivet til å bidra fra den enkelte. Det er også der en ofte ser skiftet fra å være giver til å bli krever. Med store institusjoner følger økt skattlegging for å finansiere disse. Økt skattebyrde vil til slutt ende opp i definisjonen på slaveri, hvor en jobber og jobber, men får aldri forvalte eller nyte frukten av sitt eget arbeide. Dermed får en heller ikke forvalte sine eiendeler foran Gud. Dette er et alvorlig overgrep mot borgere i en nasjon. Beskatning må derfor være minimal. Det er aldri et argument at skatter skal økes fordi institusjonene vokser. Lokalsamfunn må beskyttes fra overgrep og inngrep som fjerner forvaltningsansvaret.
Det relasjonelle fundamentet er så mye mer verdifullt enn bare økonomisk vekst. Mange er rike, men tomme innvendig. Tid er så mye mer enn penger. Tid er muligheter til å investere seg selv uten å bare tenke på profitt. Tid er anledningen til å gi av seg selv for å tjene andre. Når alt kommer til alt har Gud sagt at Han er vår forsørger. Vårt primære kall er til å elske.
Bygget på dette indre fundamentet, hvor mennesker har relasjon med Gud og andre, vil fremgang komme. Vekst, innovasjon, kreativitet og løsninger vil følge. Ikke alt som fører til økonomisk gevinst er til samfunnets beste. Se bare på all umoral som gir økonomisk fremgang. Tid har dermed er annet verdimål. Det er relasjonelt, etisk og moralsk. Tid er muligheter.
Vi gjør dermed vel når vi jobber for å begrense myndighetens inngripen i det daglige liv og sørge for at det lokale og relasjonelle får stor plass i samfunnet. I skriften finner vi tidlig advarsler mot å la makt samles i få hender. Folket vil ende opp som slaver.
Norges framtid ligger i en oppvåkning hvor Skriften igjen får rikelig plass i blant oss. Guds folk har behov for en dyp omvendelse hvor Guds herredømme og autoritet blir anerkjent over alt. Da skal helbredelse og velsignelse igjen strømme over vårt land. Dette Guds rike skal komme og innta jorden. Det er et godt rike fordi Gud er god. Hans myndighet er ikke ved makt, men ved kjærlighet.
