av Mørkets krefter spiller alltid et skjult spill. De kommer med en lære som gjør at mennesker tror de råder over eget liv. Likevel ender det opp med at menneskene blir slaver av læren og åndskraften. Det er bare en som setter fri. Hans navn er Jesus!
Den Babylonske ånd er fremdeles aktiv blant oss. Dets første aktive spill på jorden kan ha vært i Edens hage, fordi den satte mennesket i sentrum. Vi vet fra Skriften at den var aktiv ved byggingen av Babels tårn. Vi vet også at den nevnes i Johannes Åpenbaring, så det er en åndskraft som er fremtredende i sin aktivitet blant mennesker.
Både humanisme og Islam virker å dra sin inspirasjon fra denne åndsmakten. Det handler fremdeles om å frelse seg selv og at egne gjerninger skal føre til belønningen. Vi vet at Islam ble født i området der babylonske avguder var fremtredende i kulturen.
I Skriften leser vi at skapelsens Gud har gitt jorden til menneskene for å råde over den. Vi leser også at Gud leter etter mennesker som er overgitt Ham, både i lydighet, tanke og bønn. Han leter etter de som vil stå i gapet i forbønn. Han leter etter dem som har et hjerte etter Ham for å kunne støtte dem. Han leter etter dem som vil gå. Det er gjennom deg og meg Gud virker sine hensikter. Når historien skal fremstilles i sin fylde vil vi se at mange av de mest episke og kritiske tidspunkt i verdenshistorien ble endret i det skjulte, i lønnkammeret og i selvoppoffrende forbønn ledet av den Hellige Ånd. Vi lever i et åndelig univers. Grensesnittet er det fysiske skaperverket. Synd har gjort oss blinde for virkeligheten. Åndskrefter ivrer etter å ødelegge Guds hensikter. Gud vil sette mennesker fri, mens mørkets krefter ønsker fengsel, undertrykkelse og slaveri.
Gud har gjennom sin trofaste gjenpart tatt oppgjør med sterke åndsmakter. De herjet med Israelsfolket. De herjet med det romerske folket og dem som var underlagt dem. De herjet gjennom undertrykkere. De forsøkte å ødelegge Guds hensikt gjennom 1. verdenskrig. Det samme ble forsøkt i den 2. verdenskrig. Hele tiden har det utspilt seg en flammende krig i åndsrommet hvor mennesker som er overgitt Gud har gått i lidenskapelig forbønn, ofte gjennom store offer.
Vi er kanskje klare på at vi ikke ønsker å komme under mørkets krefter. Det vi ikke er så klare over er hvor mye av den lære og de tanker vi lever etter hver eneste dag kommer fra disse åndskreftene. Mange har enda ikke lært å ta tanker til fange i lydighet til Kristus fordi de spiser en annen surdeig som preger deres daglige liv.
Mange av slagene under 2. verdenskrig ble først kjempet i åndsrommet gjennom forbønn, så kom gjennombruddet i det naturlige. Historien om Rees Howells og slaget ved Dunkirk er vel verdt å lære. Det vi også må huske er at selv om mye vondt, brutalt og tragisk skjedde i denne krigen, var det ikke de vonde kreftene som vant. De ble slått tilbake!
Det vi likevel ser er at mye av læren og tankegodset som ble nedkjempet fortsetter å finne vei inn i folks hjerter og tanke. Det blir en slags synkretisme hvor vi later å tilbe skapelsens Gud, men i praksis lever i lydighet til en annen lære. Det at så mange ser Skriftens lære som irrelevant og utdatert er livsfarlig, bokstavelig talt. Det kan praksis føre til at vi med ord sier vi tilber skapelsens Gud, men i praksis er vi fiender av hans hensikter. Dette er alvorlig.
