av Samfunnet fungerer kun når vi alle bidrar med det vi kan. Når mennesker forandres fra giver til krever, så endres bildet. Da snakker vi selvfølgelig ikke om dem som ikke er i stand til å bidra, men i natur er trengende, enten på grunn av fysiske eller andre begrensninger. Det er her sunne samfunn viser sin styrke, nettopp ved at andre gir.
Selv om vi er svært så opptatt av det økonomiske bildet, vet vi av erfaring at økonomisk fremgang bygges på et relasjonelt fundament. Korrupte samfunn er ikke sunne samfunn. Da tenker alle på seg selv, utnytter andre og skaper mistillit. Når kriser kommmer blir det relasjonelle fundamentet avgjørende. I fellesskap med liten opplevelse av samhold vil man ofte se noe kaldt og kynisk.
Når alt vi har er hverandre, blir det som bor i oss avgjørende. Dermed ser vi at livssyn og verdensanskuelse har essensiell betydning. Hva gjør vi når andre trenger hjelp, men ikke er i stand til å yte noe tilbake? Det er faktisk dette karakteruttrykket som ender opp som selve ryggraden i samfunnet.
Leser vi om Sodomas synd, var det mangel på barmhjertighet som ble hennes bane. «Men den elendige og fattige hjalp hun ikke.» (Esekiel 16:48b)
Da Moses fikk åpenbaringen om Guds godhet, var det første Gud sa: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud.» (2 Mos 34:6)
Det er altså den kvaliteten som ser til andre og søker å løfte dem opp, som blir et fundament for samfunnet, nettopp fordi det er et av Guds vesentlige uttrykk. Dermed blir samfunn sunne når de bygges på dette evige fundamentet. Dette handler også om sårbarhet og gjennomsiktighet. I et glansbildesamfunn er mennesker redde for å vise svakhet, noe som lett fører til polerte overflater og et skjult mørke på innsiden.
Den eneste veien til helbredelse er å ta risikoen og tjene andre. En risikerer å bli avvist, men også at murer og isfronter brytes ned. Det er Guds godhet som bringer mennesker til omvendelse, og vi kan være Hans vitner.
Lever vi hele vårt liv innenfor det komfortable vil vi bli veldig selvopptatte. Våger vi å ta risiko og tjene andre finner vi uante skatter og ender opp med å bygge noe av sann verdi.
Jesus er vårt sanne forbilde. Før sin død viste han sine disipler hvordan kongenes Konge opererer. Han viste dem at den som vil være stor i Guds rike er en tjener for andre. Slik er Guds økonomi. Det handler ikke om penger først, men mennesker. Der ligger den sanne verdi.
Makter vi å se andre og våge å ta risiko i tiden framover?
