av Mange både ser og opplever en stadig polarisering i samfunnet. Kanskje opplever du det også i ditt eget liv. Når vi stiger inn i Skriftens fremstilling av virkeligheten forstår vi at livet handler om lys og mørke, det gode og det onde. Disse er ikke biologiske opplevelser, men åndelige som angår oss hver eneste dag.
Leser du Skriften finner du raskt ut at Skaperen er svært så interessert i det han har gjort. Samtidig vet han også veldig godt at de han skapte for å råde over verket sitt er gjort i hans eget bilde. Vi er skapt for å funger med kjærlighet og visdom i vårt indre. Kjærligheten handler først om motivasjon, mens visdommen beskriver virkeligheten og hjelper oss å leve i den høyeste hensikt.
Når mennesker og nasjoner vandrer for lenge i mørket, blir ondskapen stor. Moralsk blinde mennesker skader både seg selv og andre. I sin godhet vet Gud at han har gitt oss frihet til å velge. Samtidig vet han at blinde mennesker trenger hjelp. Dermed griper han inn.
Israelsfolket er en modell for oss å lære av. De er en misjonær-nasjon som ble reist opp for å gi håp til alle nasjoner. I sin visdom innsatte Gud historiske rytmer som de skulle følge. En av disse var jubileumsåret eller frigivelsesåret. Dette året kom etter syv syv-års perioder, hvor hvert syvende år var et sabbatsår, eller et hvileår.
Jubileumsåret handler om å gjenopprette og tilbakestille. Det hebraiske «Yowbel» betyr bukkehorn, noe som ble brukt for å proklamere dette jubelåret. Da skal urett bli til rett, slaver skal bli fri, arv gjenopprettes til den det er gitt til. Alt dette handler om å gjennopprette Guds hensikt, nærmest som en loddesnor i samfunnet.
I dag har vi ikke mye igjen av denne forståelse, og kanskje tenker du også at dette er gammelt tankegods som ikke hører til i vår tid. Det vi ser utspille seg i verdens nasjoner er likevel verdt å trekke inn i dette perspektivet.
Kan vi ane konturene av et jubileumsår i Norge? Da kan vi ikke se negativt på de rystelsene som kommer. Vi må forvente at det skal komme blant Guds folk. Vi må forvente det på det økonomiske og politiske plan. Vi må forvente det i samfunnstrukturer og institusjoner.
Mange ser ikke lenger at Gud ønsker en arv i våre nasjoner. Dersom vi vekkes opp for dette, kan vi begynne å be om denne gjenopprettelsen både der vi er, og i hele vår nasjon.
Forvent også, når rystelse kommer, at Gud reiser opp kvinner og menn i de ulike samfunnsuttrykkene, som vil stå for himmelens hensikter. Vi er kalt til å gjøre disipler av alle folkeslag, inkludert vårt eget.
Nå er tid for gjenopprettelse. Det må først skje i vårt indre, gjennom omvendelse og tro til Gud. Så må vi lære hans veier og vandre på dem der han har satt oss. Det sentrale er at Gud er kongen i våre hjerter og gjennom det også kongen som regjerer i samfunnet.
2020 er sannelig et håpets år!
