av Vi er ofte utålmodige etter å se resultat. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at det skal komme gjennombrudd og forandring? Likevel virker det som om det tar så lang tid før det manifesteres.
Ordspråket sier «som en tenker i sitt indre, slik er man». Dermed er premisset i stor grad gitt. Det er årsak og virkningssammenheng vi må lete etter. Det naturlige er ikke årsaken, men det indre, eller det åndelige er det.
Når vi snakker om utdanning, opplæring og disippelgjøring, har vi samme dynamikken. Det tar tid, både å undervise og å skape den forståelsen og overgivelsen som manifesteres i et forandret liv. Den kampen vi ofte kjenner inne i oss selv, reflekterer det som skjer i åndsrommet. Skriften lærer oss at der er det kamp! Daniel erfarte den, Jesus erfarte den, Paulus erfarte den, og kunne si til alle som kom etter ham, at «vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Det er sannheten og lyset som vil etablere Guds rike i himmelrommet. Da bindes mørket og løgnene. Jesus sa at vi skal gjøre disipler av alle folkeslag og lære dem. Paulus sa at vi skal forvandles ved at våre sinn fornyes. Peter forkynte at vi i vår tro vokser til modenhet i kjærlighet og at i vår kjærlighet skal vi vokse i innsikt og forståelse. Dermed snakker vi om en dynamikk hvor Jesu fullførte verk skal etableres gjennom hans folk.
Dermed blir det så tydelig at vi må se med åndelige øyne. Dette handler om å leve i nærhet til Gud og søke å se alt fra hans perspektiv først. Vi kan ikke gi opp dersom vi ikke ser resultat, men må være utholdende og se «gjennom» det som er og fram til det som skal komme. Da må vi leve profetisk og visjonært. Har vi håp om noe framtidig, har sjelen noe å holde seg fast til. Vi lever ved tro, altså ikke ved det vi kan se.
Vær derfor utholdende og arbeid på frelsen, slik at fruktene og resultatene kan komme. Alt skal forløses!
