av Mennesket er skapt for å leve i menneskelig tempo. Når vi dras eller presses inn i det umenneskelige slutter vi å fungere optimalt. Har du prøvd å løpe om kapp med en sportsbil? Absurd. Har du prøvd å legge sammen mange store tall like raskt som en kalkulator eller en datamaskin? Har du prøvd å lage ti nøyaktige kopier av en tegning like bra som en kopimaskin?
Når vi definerer rammene for vår eksistens med parametrene for en annen kreasjon enn mennesket får vi problemer. Forventningene endres fordi referanserammen er forandret. Dermed endres både oppfattelse av verdi og hensikt.
Mennesket er skapt i bildet til et relasjonelt vesen. Gud er kjærlighet står det i Skriften. Kjærlighet er er relasjonelt uttrykk. Maskiner og menneskeskapte ting kan ikke elske. Dermed må vi vokte oss for å sammenligne mennesket med det som er resultatet av dets kreativitet.
Vår hensikt har vi fått av Skaperen. Han har beskrevet seg selv med mange navn. Et av de mest sentrale er Gud som Far. En sann far ønsker å ha nær relasjon med sine barn. Selv om vi ofte er aktive og gjør mye, så finner vi den største dybden i relasjonen når tempoet er relasjonelt, altså når vi kommuniserer sammen.
Jesus er vårt beste eksempel. Han dro seg ofte bort fra menneskene for å ha tid med sin Far. Der fikk han møte den himmelske kjærligheten. Der fant han fred og fikk styrke. Der fikk han kommunisere, dele sitt hjerte, og høre Faderens hjerte.
Skriften taler alvorlig om mennesker som ikke tar seg tid til å bli kjent av Gud. Selv om vi er travle for Gud betyr ikke det at vi har steget inn i det livet som skal vare evig. Mange av oss har en teologi som hindrer oss fra intimitet i vår relasjon med Gud. Vi ser Guds allvitenhet som så altomfattende at han ikke lenger er relasjonell. Da tenker vi at han ser alle våre tanker, men glemmer at han så åpenbart har begrenset seg selv, nettopp fordi han ønsker relasjon. Hvordan kan Gud si at han ikke kjenner mennesker, dersom det ikke handler om nettopp relasjon?
I dag trenger de fleste av oss å sette ned farten betraktelig. Noen må inn i et nytt paradigme, hvor hva som er viktig blir redefinert.
Dersom du ønsker nærhet, trekk deg inn til Faderen. Sønnen, Jesus Kristus, er den eneste veien. Når du har brutt gjennom og blitt født på ny, er det Faderen selv som elsker deg. Han vil ha relasjon med nettopp deg. Der er det liv og der er det kraft til å leve.
